Etterhvert som dagene har gått har jeg og Scsi, som lekekameraten min heter, blitt bedre og bedre kamerater. Scsi er egentlig veldig snill, jeg kan bite henne og henge etter leppene hennes uten at hun blir altfor sint. Det morsomste jeg vet er å ta springfart og hoppe på Scsi like før jeg når henne. Far og mor kaller meg for turbodyret, ikke skjønner jeg hvorfor de kan kalle meg noe sånt.

 

Når jeg flyttet hit til Trøgstad hadde jeg aldri sett snø før. Det var litt skummelt første gang jeg var ute i snøen, kald var den også. Men etterhvert synes jeg det var helt topp, faktisk så moro at jeg ikke fikk lov til å være ute i snøen så lenge jeg ville. Far og mor sa at jeg kunne bli syk hvis jeg var for mye i snøen.

Etterhvert som været ble bedre, varmere, forsvant snøen og jeg fikk være ute i lengre perioder. Det var mye nytt å se, og høre. Hvis det var noe som var skummelt rømte jeg på trappen. Der var jeg trygg.

Været var rart de første ukene som jeg bodde i Trøgstad. Den ene dagen snødde det slik at man kunne gå seg vill utenfor døren og den neste dagen regnet alt sammen bort igjen. Det var moro når det var snø ute, selv om snøskuffen var litt skummel, for da kunne jeg løpe etter snøballer som jeg lagde ved å hoppe fram i snøen med forlabbene. Hvis jeg ble lei av snøballene kunne jeg kanskje forsøke meg som tømmerhogger. Da var det kjekt å trene på et lite tre først, men det var vanskelig.

Som jeg sa tidligere så forsvant snøen etter en dag og da ble det sol og jeg hadde det kjempemoro ute. Nå fikk jeg lov til å være lenge ute. Far tok med seg noen leker som jeg kunne ha å leke med. Han sa at det var bedre å tygge på ballen enn å spise småstein. Hvorfor han sa det vet ikke jeg, jeg ville bare smake på alt som jeg så rundt omkring. Det er vel ikke så vanskelig å forstå, er det vel?

Nei, nå tror jeg at jeg skal ta meg en pause fra all skrivingen for i dag. Jeg skal heller fortelle mere senere, men nå tror jeg at jeg må plage Scsi litt. Nå har hun fått fred i over en time, det er lenge det.

I dag er jeg 11 uker, det høres gammelt ut. Mor og far klager på ånden min, ikke skjønner jeg hvorfor det, det eneste jeg har gjort er å spise noe som heter hvitløk, er det noe galt i det da?

Jeg har også lært å gå i band. Når far og jeg er ute og går på tur, så snur vi, og det er jo rett etter at vi har startet. Far sier at han må ta det rolig og gå små turer i begynnelsen etter operasjonen. Hvorfor det da? Jeg trenger da ikke å ta det rolig i begynnelsen, jeg vil bare løpe, helst i grøften, og ha det morsomt.

Hei igjen alle sammen. Jeg har ikke hatt noe særlig å fortelle dere på en stund nå. Det er fordi jeg var å skadet meg mens jeg hadde det sååå moro ute. Jeg trimmet alle de andre hundene som var inne i hundegården, men så sprang jeg i en sånn stokk som står på marken. Det heter noe med tre. Da måtte jeg til en mann som hadde sånn rar jakke på seg. Jeg likte ikke han, for han slet og dro i foten min, skjønte han ikke at jeg hadde vondt der? Etter at jeg var der sa mor og far at jeg måtte ta det rolig en stund fremover slik at foten min ble bra igjen. Det var lett for dem å si. Jeg synes det var helt sånn pyton eller hva det het igjen å sitte i buret mitt hele tiden. 

Jeg og far har begynt å trene på sånn lydighet. Det er ikke lett å lære han dette, enda han har trent på det samme med Scsi. Vi fikk ikke trent så lenge før far fikk noe feil med skulderen sin. Det var så galt at han ikke klarte å kjøre bil engang og da kunne ikke vi dra på trening på lang tid. Det passet meg dårlig, for han begynte å lære lydighet litt etter litt. I tillegg ble det så farlig føre ute, far kalte det for Østfolds svar på Bislett stadion utenfor dørene våre. Han måtte strø sand i skogen slik at vi hunder kunne gå ut uten å se ut som Bambi på isen. Tro om jeg har møtt den derre Bambi på sånn valpeshow???

 

Hei igjen, nå er det lenge siden jeg har vært på nett, den var bra synes jeg. I alle fall skal jeg være rask denne gangen, men det jeg egentlig skulle skryte, ehh fortelle om, var at jeg har vært på sånn der rønking eller hva det nå heter. Det var ikke noe moro, for han der mannen i hvit frakk var så dum mot lille meg; først stakk han meg i nakken med noe som gjorde at jeg nesten ikke klarte å stå på beina mine, enda jeg har 4 stykker av dem, etterpå måtte far løfte meg opp på et bord og hva tror du skjedde? Der kom den derre mannen i hvit frakk på nytt og denne gangen satte han noe rundt snuten min. På toppen av det hele sa han at jeg var flink, hadde det ikke vært for at jeg hadde noe rundt snuten skulle jeg ha sagt han noen alvorsord, tror jeg. Etterpå måtte jeg ligge både den ene og den andre veien fordi at de skulle ta noen bilder. Dette synes jeg var veldig rart, for far har tatt mange bilder av meg uten at jeg måtte ligge alle mulige slags veier samtidig som jeg hadde noe rundt snuten.

 

Uansett så sa far at jeg var HD fri A og fri for AA hva nå enn det betyr. Far snakket noe om at det var utrolig med tanke på hvor gal jeg er når jeg er ute, er det så farlig det da?? Det er bare så utrolig moro å løpe rundt omkring som en vind, far sier jeg er som en jetflymotor som er løpt løpsk. Hvorfor sier han sånn og hva er en jetmotor?

 

Nei, nå må jeg slutte for jeg hører at det kommer noen og da må jeg vise dem hvor flink jeg er til å rocke og hoppe. Vi snakkes senere.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe, så nå skal jeg ta tastaturet, det er et nytt ord som jeg har lært, fatt og skrive litt. Siden sist har jeg vært på noen utstillinger. På en sånn utstilling i Moss ble jeg visst den fineste jenta, for damen som sto inni den derre ringen ville at jeg skulle springe først av alle jentene sammen med Frode, han er min venn så det så. Så tok damen Frode i hånden og sa noe på sånn utenlandsk til han og så fikk han et papir i hånden. Far stod utenfor ringen vi var i også begynte han å juble og hoppe fordi Frode fikk et papir i hånden. Jeg ble litt flau på fars vegne. Da vi gikk ut av ringen fikk jeg masse kos fordi at jeg hadde fått noe som het CERT. Jeg vet ikke hva det var og jeg brydde meg ikke så mye om det, men det var vist noe fint noe. Men så måtte jeg inn i ringen igjen, og der traff jeg en flott gutt som heter Knerten. Det var bare oss to hunder i ringen også måtte vi springe rundt etter hverandre. Damen som snakket sånn utenlandsk gikk fram til Knerten med en stor sløyfe eller hva det heter og etterpå kom hun til meg med en like stor sløyfe. Den var ikke likedan som den Knerten fikk, men far syntes at den var kjempefin og sa at han var stolt av meg for jeg var blitt noe som heter BIM, skulle bare mangle spør du meg.

Ikke lenge etter vi var på denne utstillingen reiste vi på sånn ferie. Det var kjedelig helt til vi kom fram til Nord-Norge, for da kunne vi løpe overalt så mye vi ville. Det var godt å få rørt på seg etter den lange turen. Men hvor lenge fikk vi ha sånn ferie tror du? Bare noen dager senere reiste jeg, Scsi og Jaspis sammen med mor og far til en plass som heter Lofoten. Det var litt rart på turen dit for vi kjørte inn i et stor båt som skulle frakte oss dit. Dagen etter at vi kom fram ble jeg litt syk. Jeg måtte vekke far hele natten for jeg var så dårlig i magen. Heldigvis gikk det over etterhvert.

 

Far var veldig glad for at jeg ble frisk igjen, for den dagen skulle vi på en ny utstilling. Det var ikke så vanskelig å løpe denne gangen selv om jeg måtte vise far hvordan han skulle oppføre seg. Far ble veldig glad denne dagen også. Han fikk en sånn lapp hos dommeren, jeg har fått vite at det er det de heter når de står inne i sånne ringer og ser på oss som springer rundt, som heter CERT. Her måtte jeg også løpe sammen med en gutt. Han var annerledes enn Knerten for han hadde mistet halen sin stakkar. Også denne gangen fikk jeg en sånn stor sløyfe og far sa at jeg var blitt sånn BIM. Far sa også at han var så stolt av meg for jeg hadde fått 2 CERT på under en uke. Hva er så spesielt med det? Jeg får mat flere ganger i uken, men det hører jeg ingenting om. Pussig!

Nå er det lenge siden jeg har vært på siden min. Det har hendt mye rart siden jeg skrev sist. Jeg har gått på sånn lydighetskurs sammen med far og jeg tror jeg fikk skikk på han etterhvert. I allefall fikk vi sånn derre diplom for at jeg lærte far masse ting. I tillegg tok jeg en prøve med far for å se hvor flink han har vært . Det het vist bronsemerke. Første gang var det ikke så bra, men etter at jeg terpet litt med far senere fant jeg ut at nå kunne vi prøve på nytt og da klarte vi å få dette bronsemerket. Du skulle ha sett far hvor stolt han var for at han fikk en premie for noe. Jeg ble nesten litt flau av han.

Tidlig her i høst gikk far på et kurs og helgen etter skulle han vise at han kunne dette. Han hadde gått et sånt figurantkurs. Selvfølgelig måtte han ta meg med på dette. Far satte på meg et band og jeg trodde vi skulle gå en tur i skogen, men neida. Vi gikk et lite stykke og der sto det noen å skravlet i vei. Vi stoppet og far fortalte om meg, også til helt fremmede personer da. Jeg var helt sjokkert over far, han måtte vel skjønne at man ikke forteller en dames alder til andre. Så kom det en mann fram med noe som jeg først trodde var en liten stekepanne. Denne begynte han å vifte rundt ørene mine med. Jeg ble litt bekymret til å begynne med for jeg trodde han skulle slå meg i hodet med den. Men så hørte jeg at den sa pip og da skjønte jeg at det ikke var en stekepanne allikevel. Etterpå skulle vi leke med fille, springe etter filla, springe etter et telt som stakk av gårde, springe mellom noen figurer etter far som skulle gjemme seg, det var litt moro å se han springe. Etterpå spratt det opp en kjeledress, folk må jo skjønne at man ikke kan tørke klærne sine midt uti skogen. Når vi gikk videre datt det ned noe skrammel like ved stien ennå det ikke var nyttårsaften. Så traff vi på en gammel dame som var ute og gikk en tur. Hun var litt rar for hun prøvde å skremme oss bort, og da måtte jeg kjefte på henne og fortelle at her kunne alle gå. Plutselig snudde hun også ble hun bare stående der, da måtte jeg sjekke forholdene litt, og tenk så var det bare noen som skulle leke karneval for de hadde kledd seg ut. Da måtte jeg le, for en tur far hadde tatt meg med på. Så gikk vi videre og nå begynte jeg å lure, det kom en kjelke mot meg selv om det var sommer. Dette ble verre og verre. Og som om ikke det var nok; vi sto og så utover og plutselig kom det to Casper-spøkelser gående mot oss. Plutselig stoppet de og snudde seg slik som den gamle damen og da skjønte jeg det; de var på karneval de også. Dette var uten tvil en rar dag i skogen. Så gikk vi videre og de som hadde fulgt etter oss hele tiden sto og ventet på oss. Far fikk en fille som han skulle leke med. Dette var rart. Så ville han leke med meg, og da tenkte jeg at her er det best å være med på moroa. Mens vi lekte smalt det plutselig rett i nærheten. Lurte på hvem som drev på med så mye bråk på en søndag, men jeg brydde meg ikke noe om det. Så gikk vi videre og da sa far at vi var ferdige, liksågodt tenkte jeg. Denne skogen var den rareste jeg har vært i. Etterpå snakket far med to av de som hadde vært med på turen og de leste fra et papir. Det hørtes ut som om de prøvde å fortelle far om hvordan jeg er, det kan vel ikke de vite for de bor ikke sammen med oss. Til slutt sa de at jeg var godkjent og de andre begynte å klappe. Da fortalte far at vi hadde fått godkjent funksjonsanalysen eller FA som han også kalte det. Far har altså gjort mye rart i høst.

Jeg fikk meg en ny kjæreste og jeg syntes det var noe kjent med han i begynnelsen. Så kom jeg på at det var jo broren til gammeltypen min, he-he. Vi hadde et stevnemøte en kveld, men vi var visst litt for beskjedne begge to, for dagen etter ville vi liksom ikke kjenne hverandre, og slettes ikke når far stod ved siden av, skjønte ikke noe gjorde han. Også begynte far med den samme leksa som forrige gang, om at det skulle komme et resultat av stevnemøtet vårt til påsken. Ha, det skal vi vel bli to om, for jeg tror jeg vet hva det er snakk om; påskeharen, hva ellers?

Men jeg en hemmelighet; Scsi har vært flere dager på besøk hos en gutt på Elverum. Han skal vist være noe adelig, kanskje blått blod, for han heter visst Lord. Scsi er så hemmelighetsfull at hun vil ikke si noe, men jeg skal nok lure det ut av henne, bare vent.

Scsi fikk 6 sønner og far og mor bestemte seg for at den ene av guttene skulle bo sammen med oss jenter, har ikke hørt på maken. Hva skal vi med en innpåsliten liten dri..unge? Han heter vist Indi. Jeg blir helt gåen av tanken på at vi skal passe på denne rampete gutten. Det eneste plusset han får er at faren hans kommer fra samme plass som meg.